Mitt barn er ingen mobber!

Har du noen gang tenkt den setningen, eller kanskje til og med sagt den høyt? Det er lett å gå i forsvar om noen vil ha det til at ditt barn mobber, men la det være en påminner om viktigheten av å lære barn å være rause og inkluderende - og om hvilket ansvar vi som voksne har. 

I går leste jeg et innlegg på facebookprofilen til Benja Stig Fagerland om hennes datter som opplever mobbing, og om foreldre til andre barn i klassen som fraskriver seg ansvar. Det er lett å ta parti med den som blir utsatt for mobbing, og jeg vet det så innmari godt, fordi jeg selv ble mobbet da jeg gikk på barneskolen. Mine foreldre valgte å flytte slik at jeg kunne bytte miljø, og dette har jeg tidligere skrevet et innlegg om hos Aftenposten. I dag er jeg overbevist om at flyttingen reddet meg fra å bli en utrygg voksen med dårlig selvtillit. Mobbing setter både identitet og framtid på spill. På den nye skolen fikk jeg rom til å utforske og utvikle viktige egenskaper som jeg har høstet mye glede av både som ungdom og voksen. Likevel er det noe jeg har tenkt litt på; når jeg ser tilbake på den tiden husker jeg hvor usikker jeg var da jeg begynte på ny skole. Jeg var livredd for å havne utenfor igjen, og derfor var jeg også sårbar for å bli en mobber. Av frykt for å møte flere avvisende blikk, stygge kommentarer og utestengelse, kunne jeg lett ha blitt en som hakket på andre for å heve meg selv. 

Heldigvis har jeg stort sett oppført meg greit, men jeg er også bare et menneske, og flere ganger gjennom livet har jeg bedt andre om unnskyldning fordi jeg har oppført meg dårlig eller urettferdig. Jeg tror det er viktig å anerkjenne at slike mekanismer bor i oss alle - riktignok i større eller mindre grad, og det er forskjell på enkeltstående hendelser og mobbing, men vi er alle feilbare - både jeg og du og dine barn. Hvis vi ikke er villige til å ta dette inn over oss, er det godt mulig vi går glipp av viktige lærdommer i livet. 

Hva går vi glipp av da, lurer du kanskje på?

Når vi er rause, inkluderende, åpne og nysgjerrige i møter og samhandling med andre mennesker, blir vi invitert inn i sider ved mennesker og verden som er annerledes fra vår egen og perspektivene våre utvides. Plutselig oppdager vi nye vinkler, andre måter å løse problemer på, effekten av samarbeid og frihetsfølelsen stor takhøyde gir oss. Når vi åpner opp og skaper rom for å være ulike eller annerledes, får vi også muligheten til å utforske sider ved oss selv som vi ikke visste at vi hadde. Kanskje har ditt barn et talent, et engasjement eller en egenskap som i dette rommet får utvikle seg og berike både barnets og andres liv? Jeg føler meg ganske sikker på at de fleste foreldre ønsker seg dette for sine barn, og derfor er det viktig å vise, både gjennom ord og handling, hvordan barna våre kan mestre og få dette til. 

Les også: "How diversity makes us smarter"

Nå er vi ved kjernen; kanskje trenger vi ikke bare å lære våre barn å ikke bli mobbere, men først og fremst effekten av raushet og inkludering? Ja, det høres kanskje litt idealistisk ut og ordene er litt store, men tenk litt over dette. Alle skoler har anti-mobbeprogrammer, men er det egentlig noen skoler som er mobbefrie? Det er ikke sikkert at det er fordi programmene er dårlige, og enkelte skoler er ikke gode på å følge det opp heller, men fokuset fra tidlig alder må jo være å lære barn å være sammen på en god måte. Ser vi på det store bildet vil det være forebyggende, ikke bare når det gjelder mobbing, men også for psykiske lidelser, prestasjonsjag, frafall i skolen, rusmisbruk, kriminalitet og overgrep.

Vi må ikke undervurdere verdien av solide nettverk og et trygt miljø, og dette kan alle vi voksne være med på å bygge opp - det er litt av et ansvar vi har her, men tenk så fantastisk! 



 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Lisa Arntzen

Lisa Arntzen

26, Oslo

Aktivist og utdannet sosionom fra Oslo. Er opptatt av at alle kan være med og gjøre en forskjell - spesielt når vi jobber sammen! Twitter: @LisaArntzen Mail: lisa.arntzen@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits